Alt som har vĂŠrt vist av nyheter, forskning og boktips ligger her og er sĂžkbart â
ogsĂ„ det du ikke merket. â er favorittmerking: den kan du filtrere pĂ„, og kun
favoritter fÄr notat, tagger og «Dagens repetisjon».
Systematisk oversikt og metaanalyse av 24 studier â 20 RCT-er, to prospektive kohorter og to mindre intervensjonsstudier â med over 47 000 voksne. Intervensjonen var ketogen kost, dvs. sĂ„ lavt karbohydratinntak at kroppen gĂ„r over i ketose, sammenlignet med kontrolldietter.
Resultat
Ketogen kost Ăžkte LDL-kolesterol med 12,2 mg/dL (ca. 0,32 mmol/L; KI 7,5â16,9) og totalkolesterol, mens HDL steg litt. Triglyseridene falt med 16,1 mg/dL (KI â20,3 til â11,8). Vekt, KMI, fastende blodsukker, HbA1c og systolisk blodtrykk ble bedre. Kohortdata antydet lavere totaldĂždelighet, men ingen klar reduksjon i hjerte- og kardĂždelighet.
Hva det betyr for deg
Keto virker for vekt og blodsukker, men gir de fleste hĂžyere LDL â den viktigste Ă„rsaksfaktoren for Ă„reforkalkning. Hvis du prĂžver det, sjekk lipidene etter noen mĂ„neder; noen fĂ„r langt stĂžrre LDL-Ăžkning enn snittet. For en frisk, aktiv person er det lite Ă„ hente som ikke en mindre ekstrem kost ogsĂ„ gir.
Forbehold
Evidensen for harde endepunkter (hjerteinfarkt, dĂžd) er begrenset og av lav sikkerhet, og LDL-funnet har moderat heterogenitet (IÂČ 68 %).
The international journal of behavioral nutrition and physical activity
Vis studien
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av RCT-er med tiltak rettet mot foreldre til barn fra fÞdsel til seks Är, der mÄlet var Ä endre barnas skjermbruk. Ti studier var med, og Ätte (1776 deltakere) inngikk i metaanalysene. De fleste tiltakene handlet om Ä korte ned skjermtiden, ett om skjerm fÞr leggetid og ett om innholdet.
Resultat
Tiltakene reduserte barnas skjermtid kraftig (effektstĂžrrelse â0,92; KI â1,66 til â0,18), sosioemosjonelle problemer (â0,32; KI â0,51 til â0,12) og utagerende atferd (â0,31; KI â0,56 til â0,05). Tiltak bygget pĂ„ teori og etablerte teknikker for atferdsendring virket bedre enn de som ikke var det. Det var for fĂ„ studier til Ă„ si noe sikkert om sĂžvn, motorikk, sprĂ„k eller vekt.
Hva det betyr for deg
Det lĂžnner seg Ă„ bestemme skjermreglene fĂžr barnet blir vant til noe annet: nĂ„r barnet fĂ„r mindre skjerm, ser det ut til Ă„ gi fĂŠrre raserianfall og konflikter. Det som virker, er konkrete planer â faste tider uten skjerm, ingen skjerm ved mĂ„ltider og fĂžr leggetid, og at dere selv legger bort telefonen. Effekten pĂ„ atferd er moderat, men tydelig.
Forbehold
FÄ studier, nesten alle om skjermtid alene, sÄ abstractet sier lite om innhold og tidspunkt.
Nettverksmetaanalyse av 31 RCT-er med 1420 inaktive voksne med sĂžvnlĂžshet. Ulike treningsformer â utholdenhet, styrke, HIIT, kropp-sinn-trening (yoga, tai chi), lengre treningstid og kombinasjoner â ble sammenlignet med hverandre og med kontroll. Utfallene var sĂžvnskĂ„r, innsovningstid, sĂžvneffektivitet, total sĂžvntid, sĂžvnkvalitet og vĂ„kentid om natta.
Resultat
Trening bedret sĂžvnskĂ„ren kraftig (Hedges' g 1,00; KI 0,59â1,41). Utholdenhetstrening bedret sĂžvneffektivitet, total sĂžvntid og sĂžvnkvalitet, mens kombinert trening og kropp-sinn-trening bedret sĂžvneffektivitet og sĂžvntid. Programmer pĂ„ 8â16 uker ga de mest stabile effektene (g 0,73), og effekten var stĂžrst hos 45â59-Ă„ringer.
Hva det betyr for deg
Regelmessig trening er et av de mest effektive tiltakene mot sĂžvnlĂžshet, og effekten bygger seg opp over toâfire mĂ„neder. Utholdenhetstrening som lĂžping eller sykling ser ut til Ă„ virke best pĂ„ sĂžvnlengde og -kvalitet. Sover dere dĂ„rlig i smĂ„barnsperioden, er det et argument for Ă„ beskytte treningstiden.
Forbehold
Deltakerne var inaktive med sÞvnlÞshet, sÄ aktive personer fÄr trolig mindre ut av det; enkelte undergrupper har urealistisk store effekter.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 21 RCT-er med 921 voksne i ulike aldersgrupper. Intervensjonen var «exercise snacks»: korte, intense aktivitetsutbrudd pÄ under ett minutt til noen minutter (typisk trappelÞp eller knebÞy), spredt utover dagen, sammenlignet med ingen trening.
Resultat
Treningssnacks Ăžkte maksimalt oksygenopptak (VO2max, g 1,04; KI 0,68â1,39; moderat sikkerhet) og toppeffekt (g 0,68; moderat sikkerhet). Kolesterol og triglyserider endret seg ikke, og fettprosenten Ăžkte overraskende litt (g 0,51; lav sikkerhet). Flere Ăžkter per dag, 4â5 dager i uka og 7â9 ukers varighet hang sammen med stĂžrst kondisjonsgevinst.
Hva det betyr for deg
PĂ„ dager uten tid til en ordentlig Ăžkt â sĂŠrlig med smĂ„barn â kan treâfire korte trapperush eller 20 raske knebĂžy i lĂžpet av dagen faktisk bygge kondisjon. Sikt pĂ„ flere bolker per dag, 4â5 dager i uka. Det erstatter ikke planlagt styrke- og lĂžpstrening, men holder kondisjonen ved like i travle perioder.
Forbehold
SmÄ studier, og effekten pÄ fett og blodfett er inkonsistent; aldersfunnene trenger bekreftelse.
Scandinavian journal of medicine & science in sports
Vis studien
Metode
Systematisk oversikt og tre-nivĂ„ metaanalyse av 66 studier med 1945 utĂžvere, der 31 kontrollerte studier bidro med 179 effektstĂžrrelser til hovedanalysen. Intervensjonen var sprinttrening med ekstra motstand â slede, vest, strikk eller motorisert trekk. Tre-nivĂ„-modellen tar hĂžyde for at samme studie leverer flere mĂ„linger, slik at enkeltstudier med mange utfall ikke fĂ„r urimelig vekt.
Resultat
Motstandssprint ga smĂ„ til moderate forbedringer i akselerasjon (Hedges' g 0,32; 95 % konfidensintervall 0,16â0,49), vertikalhopp (g 0,25), lengdehopp (g 0,24) og retningsendring (g 0,46; KI 0,09â0,82). Mot vanlig sprint uten motstand var merverdien liten (g 0,22â0,30). Ingen bestemt belastning, dose eller utstyrstype var bedre enn andre, og prediksjonsintervallene krysset null for alt unntatt lengdehopp â i en ny setting kan effekten altsĂ„ utebli.
Hva det betyr for deg
For padel, der korte rykk og retningsendringer avgjĂžr, kan en blokk med slede- eller strikksprint gi en liten ekstra gevinst utover vanlig sprint. Du trenger ikke tung last â studiene fant ingen optimal belastning, sĂ„ moderat motstand som ikke Ăždelegger lĂžpsteknikken holder. Bruk det som supplement til sprint i full fart og padel-spesifikke bevegelser, ikke som erstatning.
Forbehold
Evidensgrunnlaget er overveiende menn, og sikkerheten er moderat bare for akselerasjon, lav for resten.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 18 randomiserte kontrollerte studier (RCT) med 10 195 spedbarn og smĂ„barn (0â36 mĂ„neder). Probiotikatilskudd startet i spedbarnsalderen ble sammenlignet med placebo eller ingen tiltak. Utfallet var atopisk eksem.
Resultat
Probiotika ga ingen sikker beskyttelse mot eksem (risikoratio, RR 0,94; 95 % konfidensintervall 0,72â1,25; p = 0,66), med betydelig variasjon mellom studiene (IÂČ 73 %). Sensitivitetsanalyser bekreftet funnet, og det var ingen tegn til publikasjonsskjevhet. IfĂžlge forfatterne skyldes de positive funnene i tidligere metaanalyser opplegg der bĂ„de mor (rundt fĂždselen) og barn fikk probiotika.
Hva det betyr for deg
ProbiotikadrÄper til babyen for Ä forebygge eksem er bortkastede penger, ogsÄ hvis det er eksem i familien. Vil dere forebygge eksem, er det bedre Ä smÞre huden og ta tidlig eksem pÄ alvor. Det eneste som kan ha noe for seg, er opplegg som starter hos mor fÞr fÞdselen, og det sier denne analysen ikke noe sikkert om.
Forbehold
Studiene brukte ulike stammer og doser, sÄ en enkelt stamme kan virke selv om gjennomsnittet er null.
Ă pen, randomisert fase 3-studie (GETUG-AFU 18) ved 25 franske sentre med 505 menn med hĂžyrisiko prostatakreft (PSA â„ 20, Gleason â„ 8 eller stadium T3âT4). Alle fikk langvarig hormonbehandling (androgendeprivasjon) og ble randomisert til doseeskalert ekstern strĂ„ling pĂ„ 80 Gy over Ă„tte uker eller standard 70 Gy over sju uker. Median oppfĂžlging var 9,5 Ă„r.
Resultat
FemĂ„rs progresjonsfri overlevelse var 91,4 % med 80 Gy mot 88,1 % med 70 Gy. Etter ti Ă„r var forskjellen tydelig: 83,6 % mot 72,2 % (HR 0,56; KI 0,40â0,78), altsĂ„ 44 % lavere risiko for tilbakefall. TiĂ„rsanalysen var imidlertid ikke forhĂ„ndsdefinert, men lagt til fordi det var fĂ„ hendelser ved fem Ă„r.
Nettverksmetaanalyse av 96 RCT-er med 18 419 deltakere med sĂžvnlĂžshet eller dĂ„rlig sĂžvn. Seks digitale behandlinger ble sammenlignet mot kontroll: digital kognitiv atferdsterapi (dCBT-I), kort atferdsterapi, mindfulness, dĂžgnrytmestĂžtte (lys/tidspunkter), VR og nevrofeedback. Forfatterne mĂ„lte ogsĂ„ om effektene nĂ„dde minste klinisk viktige forskjell (MCID) â altsĂ„ om pasienten faktisk merker det.
Resultat
dCBT-I reduserte sĂžvnlĂžshetsskĂ„ren (ISI, 0â28 poeng) med 4,24 poeng (KI â4,83 til â3,65; moderat sikkerhet), kortet innsovningstiden med 12,6 minutter og vĂ„kentiden om natta med 17,2 minutter. Mindfulness reduserte ISI med 2,28 poeng og VR vĂ„kentid med 13,4 minutter, men bare dCBT-I nĂ„dde MCID. Kort atferdsterapi, dĂžgnrytmestĂžtte og nevrofeedback hadde ingen signifikant effekt.
Hva det betyr for deg
Ved vedvarende sĂžvnlĂžshet er et strukturert dCBT-I-program (sĂžvnrestriksjon, stimuluskontroll, tankearbeid) fĂžrstevalget â det virker, og effekten er stor nok til Ă„ merkes. Mindfulness-apper og sĂžvnlys gir mindre. Som lege: dCBT-I er et godt fĂžrstelinjetilbud fĂžr sovemedisiner.
Forbehold
79 av 96 studier hadde «noen bekymringer» for risiko for skjevhet, og de objektive sÞvnmÄlene bygger pÄ fÄ studier.
Systematisk oversikt av ti randomiserte kontrollerte studier (RCT) med friske voksne, der sju bidro til metaanalysen; hver studie hadde 8â61 deltakere. Intervensjonen var inntak av sĂžtstoffet sukralose (bl.a. i Splenda og mange «zero»-drikker) mot kontroll. Utfallene var tarmflorans mangfold, produksjon av kortkjedede fettsyrer og metabolske mĂ„l.
Resultat
Sukralose endret ikke mangfoldet i tarmfloraen (Shannon-indeks, SMD â0,00; KI â1,16 til 1,15; p = 0,99), fastende blodsukker (SMD â0,04) eller insulinresistens mĂ„lt som HOMA-IR (SMD â0,13; KI â0,36 til 0,10). Butyrat â en fettsyre tarmbakteriene lager av fiber â falt numerisk, men ikke signifikant, og med stor variasjon mellom studiene.
Hva det betyr for deg
Frykten for at sukralose Þdelegger tarmfloraen eller blodsukkerreguleringen fÄr ikke stÞtte i kortvarige studier pÄ mennesker. En sukkerfri brus i ny og ne er trolig uproblematisk, og bedre enn sukkervarianten for blodsukkeret. Butyrat-signalet gjÞr at det ikke er grunn til Ä drikke det i store mengder heller.
Forbehold
SmÄ og korte studier med ulike kontrollprodukter; langtidseffekter er ikke undersÞkt.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 36 studier med 2,6 millioner kvinner fulgt i median 16 Ă„r. Kvinner med iatrogen menopause â overgangsalder utlĂžst av behandling som fjerning av eggstokkene, cellegift eller strĂ„lebehandling â ble sammenlignet med kvinner med naturlig menopause eller jevnaldrende. Analysen undersĂžkte om alderen ved inngrepet pĂ„virket risikoen.
Resultat
Iatrogen menopause var forbundet med hĂžyere risiko for hjerte- og karhendelser (HR 1,25; KI 1,12â1,39), koronarsykdom (HR 1,48), hjerneslag (HR 1,22) og totaldĂždelighet (HR 1,08). OverdĂždeligheten gjaldt bare inngrep fĂžr 45 Ă„r (kardiovaskulĂŠr dĂždelighet HR 1,20; total HR 1,15), mens estimatene var nĂžytrale ved 45 Ă„r eller senere. Hvert femte Ă„r senere inngrep ga 11 % lavere risiko (HR 0,89).
Hva det betyr for deg
For legen: nĂ„r fjerning av eggstokkene vurderes hos kvinner under 45 uten sterk indikasjon (f.eks. ved hysterektomi for godartet sykdom), bĂžr den kardiovaskulĂŠre prisen veies inn â og hormonerstatning fram til naturlig menopausealder vurderes. For kvinner som har vĂŠrt gjennom kreftbehandling i ung alder: kardiovaskulĂŠr risikovurdering bĂžr tas pĂ„ alvor tidlig.
Forbehold
Observasjonsdata kan ikke vise Ärsak, og grunnen til inngrepet (f.eks. kreft) kan i seg selv pÄvirke risikoen.
Dobbeltblind, placebokontrollert fase 3-RCT (VICTORY) ved 24 brannskadesentre pÄ fire kontinenter, publisert i JAMA. 238 voksne med dype brannskader over minst 20 % av kroppsoverflaten fikk enten C-vitamin intravenÞst (50 mg/kg hver sjette time i 96 timer) eller placebo. Hovedutfallet var dÞd eller vedvarende organsvikt (respirator, dialyse eller pressor) etter 28 dager. Studien ble stoppet ved fÞrste planlagte interimanalyse fordi den krysset grensen for nyttelÞshet/skade.
Resultat
Hovedutfallet inntraff hos 40,8 % i C-vitamingruppen mot 29,7 % med placebo (RR 1,28; 95 % KI 0,99â1,65; p = 0,06). 28-dagers dĂždeligheten var nesten doblet (15,0 % mot 7,6 %; RR 1,96; KI 1,32â2,90), og ogsĂ„ sykehusdĂždeligheten var hĂžyere (23,3 % mot 16,1 %; RR 1,44; KI 1,03â2,00). Tid til utskrivning bedret seg ikke.
Hva det betyr for deg
HÞydose intravenÞs C-vitamin bÞr ikke brukes ved alvorlige brannskader, og funnet gir grunn til Ä vÊre skeptisk til samme strategi ved andre tilstander med systemisk inflammasjon der den har vÊrt prÞvd. For legen er dette et eksempel pÄ at en biologisk plausibel og «ufarlig» vitaminbehandling kan skade nÄr den testes skikkelig. Den absolutte overdÞdeligheten var rundt 7 prosentpoeng.
Forbehold
Studien ble stoppet tidlig med 238 pasienter, noe som gir usikre estimater; hovedutfallet var ikke statistisk signifikant alene.
à pen klyngerandomisert studie ved 25 europeiske barneakuttmottak fra 2018 til 2021, med 4882 barn fra 6 dager til 36 mÄneder med akutt feber uten kjent Ärsak. Mottakene ble randomisert til vanlig praksis eller en beslutningsregel basert pÄ alder, kliniske symptomer, urinprÞve og hurtigtest for prokalsitonin (en infeksjonsmarkÞr i blod). Hovedutfallet var antibiotikabruk innen 15 dager; sykelighet og dÞd ved dag 15 var sikkerhetsutfall.
Resultat
38,0 % fikk antibiotika med vanlig praksis, mot 26,2 % med beslutningsregelen (OR 0,57; 95 % KI 0,43â0,75). 15,7 % av barna hadde alvorlig bakteriell infeksjon og 1,4 % invasiv bakteriell infeksjon. Forfatterne konkluderer med at regelen reduserte antibiotikabruken trygt.
Hva det betyr for deg
For legen: en enkel regel med prokalsitonin ved pasientnÊrt kan spare nesten ett av tre antibiotikaforlÞp hos febrile smÄbarn uten at alvorlige infeksjoner blir oversett. For foreldre: feber uten fokus hos smÄ barn krever ofte undersÞkelse, men ikke nÞdvendigvis antibiotika.
Forbehold
Sammendraget gir ikke tallene for sikkerhetsutfallene, sÄ «trygt» mÄ kontrolleres i fullteksten; Äpent design.
Global, dobbeltblind, placebokontrollert fase 3-RCT (MATTERHORN) ved 147 sentre i 20 land, publisert i The Lancet. 948 voksne med operabel kreft i magesekken eller overgangen mellom spiserĂžr og magesekk fikk standard perioperativ cellegift (FLOT) pluss enten immunterapi med durvalumab eller placebo â fĂžr og etter operasjon, og deretter durvalumab eller placebo i ti sykluser til. Totaloverlevelse var et viktig sekundĂŠrendepunkt, rapportert her som endelig analyse.
Resultat
Durvalumab forbedret totaloverlevelsen signifikant sammenlignet med placebo (HR 0,78; 95 % KI 0,63â0,96; p = 0,021), altsĂ„ 22 % lavere dĂždsrisiko. Tidligere analyser har vist bedre hendelsesfri overlevelse og flere fullstendige patologiske responser.
Hva det betyr for deg
For legen: durvalumab lagt til FLOT er nĂ„ en ny standardbehandling ved operabel magesekk- og GEJ-kreft â forfatterne kaller det selv en ny standard. Sammendraget oppgir ikke median overlevelse, sĂ„ den absolutte gevinsten i mĂ„neder mĂ„ leses i fullteksten.
Forbehold
Finansiert av AstraZeneca, som produserer durvalumab.
Journal of the International Society of Sports Nutrition
Vis studien
Metode
Randomisert 2 Ă 3 faktoriell studie med 108 kvinner pĂ„ 40â77 Ă„r som i 12 uker fikk veiledet enten styrketrening alene eller samme styrketrening pluss sykling, kombinert med et proteinmĂ„l pĂ„ 0,8, 1,6 eller 2,2 g per kilo kroppsvekt per dag. Hovedutfallet var skjelettmuskelmasse mĂ„lt med bioimpedans; styrke, funksjon, fettprosent og estimert VOâmaks var sekundĂŠrutfall. 83 fullfĂžrte og inngikk i analysen.
Resultat
ProteinmĂ„let pĂ„virket ikke muskelmassen (p = 0,726), og det var heller ingen samspill mellom protein og treningsform (p = 0,856). Gruppen som ogsĂ„ syklet hadde 2,04 prosentpoeng lavere fettprosent (95 % KI â2,94 til â1,14) og hĂžyere estimert VOâmaks (KI 3,80â5,25 ml/kg/min hĂžyere) enn styrkegruppen, mens ren styrketrening ga mer styrke i beinpress.
Hva det betyr for deg
For en utrent eller lett trent voksen som begynner med styrketrening, ser det ikke ut til at proteinmengder over anbefalt nivĂ„ gir mer muskler de fĂžrste tre mĂ„nedene â treningen er det som teller. Kombinasjonen styrke og kondisjon gir mest helse per Ăžkt, men koster litt beinstyrke. Studien sier ingenting om erfarne styrkelĂžftere som allerede har nĂ„dd et platĂ„.
Forbehold
Proteininntaket var et tildelt mÄl, ikke nÞdvendigvis det deltakerne faktisk spiste, og bioimpedans er et grovt mÄl pÄ muskelmasse. Et nullfunn betyr ikke at dosene er likeverdige, og frafallet var stort.
Systematisk oversikt og metaanalyse av RCT-er pÄ voksne med overvekt eller fedme, der ketogen diett (†50 g karbohydrat eller †10 % av energien) ble sammenlignet med en karbohydratrik diett med samme foreskrevne energiinntak. Seks studier med 259 deltakere inngikk i metaanalysen. Evidensen ble vurdert med GRADE, og resultatet ble testet med flere fÞlsomhetsanalyser.
Resultat
Ketogen diett ga 1,49 kg mer vekttap (95 % KI â2,41 til â0,58; p = 0,008), med lik effekt pĂ„ tvers av studiene (IÂČ = 0 %). I de tre studiene som ogsĂ„ matchet proteininntaket, pekte effekten samme vei, men var usikker og forenlig med ingen forskjell. Sikkerheten i evidensen ble vurdert som lav.
Hva det betyr for deg
NĂ„r kaloriene er like, er fordelen med keto liten â halvannen kilo â og kan delvis skyldes mer protein eller vanntap i starten. Velg den kostholdsformen du faktisk klarer Ă„ holde; det er kaloriunderskuddet som gjĂžr jobben.
Forbehold
Korte studier der det faktiske inntaket er usikkert, og kroppssammensetning (fett vs. vann vs. muskel) ble ikke analysert.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 21 RCT-er (23 sammenligninger, 2002 voksne; snittalder 51 Är, 38 % kvinner) om mindfulnessbaserte intervensjoner og blodtrykk. Intervensjonsgruppene ble sammenlignet med kontrollgrupper. Forfatterne undersÞkte om finansiering, analysemetode (intention-to-treat), gjennomfÞringsgrad, helsetilstand og setting pÄvirket effekten.
Resultat
Mindfulness senket det systoliske blodtrykket med 6,3 mm Hg og det diastoliske med 4,1 mm Hg sammenlignet med kontroll. Finansiering, intention-to-treat-analyse, gjennomfÞringsgrad, helsetilstand og setting pÄvirket effektstÞrrelsen. Ingen av studiene rapporterte bivirkninger.
Hva det betyr for deg
6 mm Hg systolisk er en klinisk merkbar reduksjon â hvis den holder. For en frisk person med normalt blodtrykk er det lite Ă„ hente, men har du grensehĂžyt trykk, er mindfulness et tiltak med dokumentert effekt Ă„ prĂžve fĂžr eller ved siden av medisiner.
Forbehold
Sammendraget oppgir ingen konfidensintervaller, og at studiekvalitet og finansiering pÄvirket effekten, tyder pÄ at de svakeste studiene trekker estimatet opp.
Systematisk oversikt og metaanalyse i JAMA Pediatrics av 153 longitudinelle studier (115 kohorter, 1072 effektstĂžrrelser) om bruk av digitale medier og helse og utvikling hos barn og unge (2â19 Ă„r, snitt 12,8). Sammenhengen ble mĂ„lt som korrelasjon (r) mellom sosiale medier, dataspill eller annen digital bruk og senere sosiale, emosjonelle, kognitive og fysiske utfall. Alder, kjĂžnn, mĂ„lemetode og oppfĂžlgingstid ble testet som moderatorer.
Resultat
Sosiale medier var knyttet til mer depresjon, utagering, selvskadingstanker, problematisk internettbruk og rusbruk (r 0,09â0,21), og til dĂ„rligere skoleprestasjoner og selvbilde (r â0,07 til â0,14). Dataspill var knyttet til mer aggresjon (r 0,16) og utagering (r 0,17), men ogsĂ„ bedre oppmerksomhet og eksekutiv funksjon (r 0,10). Sammenhengen mellom sosiale medier og depresjon var sterkest i tidlig ungdom.
Hva det betyr for deg
Korrelasjoner pĂ„ 0,1â0,2 er smĂ„ for det enkelte barn, men konsistente pĂ„ tvers av mange utfall og sterkest rundt 11â13 Ă„r â nettopp alderen der mange fĂ„r sin fĂžrste smarttelefon. Ă utsette sosiale medier til senere i ungdomsĂ„rene er det tiltaket som treffer den mest sĂ„rbare perioden. Dataspill er ikke entydig negativt.
Forbehold
Longitudinelle observasjonsdata viser ikke Ärsak, og selvrapportert bruk og selvrapporterte plager gir sterkere sammenhenger enn objektive mÄl.
Metaanalyse av 129 utvalg med til sammen 416 426 ungdommer, som samlet tverrsnittsstudier (117), longitudinelle studier (32) og RCT-er (19) om sĂžvn og angst. SĂžvnkvalitet, sĂžvnforstyrrelser, innsovningstid, sĂžvnlengde og dĂžgnrytmepreferanse (A- eller B-menneske) ble koblet til angstsymptomer. RCT-ene manipulerte sĂžvn â enten ved Ă„ begrense den eller ved Ă„ behandle sĂžvnvansker.
Resultat
I tverrsnittsdataene hang dĂ„rlig sĂžvnkvalitet sterkest sammen med angst (OR 2,93), fulgt av sĂžvnforstyrrelser og dagtidsplager (r 0,36â0,38). Longitudinelt predikerte dĂ„rlig sĂžvnkvalitet senere angst (OR 1,45), sterkest innen 12 mĂ„neder, mens kort sĂžvn som kategori ikke gjorde det (OR 1,07). I RCT-ene Ăžkte sĂžvnrestriksjon og kveldsforskyvning angsten (SMD 0,43), mens sĂžvnbehandling som CBT-I reduserte den (SMD â0,47).
Hva det betyr for deg
At RCT-ene peker begge veier â dĂ„rligere sĂžvn gir mer angst, bedre sĂžvn gir mindre â styrker at sĂžvn faktisk pĂ„virker angst, ikke bare fĂžlger den. Det er sĂžvnkvaliteten mer enn antall timer som betyr noe. For foreldre til framtidige tenĂ„ringer: faste leggetider og skjermfrie soverom er angstforebygging, ikke bare sĂžvnhygiene.
Forbehold
De aller fleste dataene er tverrsnitt, og RCT-ene er fÄ og trolig korte; sammendraget oppgir ikke konfidensintervaller.
Metaanalyse av individdata fra 51 RCT-er i Blood Pressure Lowering Treatment Trialists' Collaboration, med 358 642 deltakere og median 4,2 Ärs oppfÞlging, publisert i Nature Medicine. Forfatterne beregnet effekten av 5 mm Hg lavere systolisk blodtrykk pÄ alvorlige hjerte-karhendelser (slag, iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt) separat for hvert oppfÞlgingsÄr. Nettverksmetaanalyse sammenlignet mÞnsteret pÄ tvers av legemiddelklasser.
Resultat
5 mm Hg lavere systolisk trykk ga 12 % lavere risiko allerede fĂžrste Ă„r (HR 0,88; 95 % KI 0,84â0,91), og deretter HR 0,88, 0,94, 0,87, 0,97 og 0,94 i Ă„rene som fulgte â gevinsten Ăžkte altsĂ„ ikke over tid. Ă rlig forekomst av hendelser var 3,0 % mot 3,6 % fĂžrste Ă„r. MĂžnsteret var likt for alle fem legemiddelklassene.
Hva det betyr for deg
For legen: gevinsten av blodtrykksbehandling kommer i lÞpet av mÄneder, ikke Är, og det er den absolutte risikoen hos pasienten som avgjÞr nytten. à prioritere hÞyrisikopasienter gir mest helse per behandlet, mens langvarig behandling av lavrisikopersoner ikke bygger opp noen ekstra relativ beskyttelse.
Forbehold
Studiene varte i snitt litt over fire Är, sÄ data for mer enn fem Är er tynne, og det er relative, ikke absolutte, effekter som er stabile.
Metaanalyse av 20 randomiserte studier med 362 konkurranseutĂžvere, der trening med blodstrĂžmsbegrensning (BFR â en mansjett rundt armen eller lĂ„ret som strupes under lett belastning) ble sammenlignet med tilsvarende trening uten mansjett. Utfallene var vertikalt hopp, 30-metersprint, retningsendring, stille lengdehopp og kraft/effekt. Forfatterne analyserte ogsĂ„ hvilken frekvens, varighet og mansjettrykk som ga best effekt.
Resultat
BFR ga en liten til moderat forbedring i eksplosiv prestasjon samlet (SMD 0,46). Vertikalt hopp bedret seg (SMD 0,52), 30-metersprint ble raskere (SMD â0,52), retningsendring raskere (SMD â0,46) og gjennomsnittlig eksplosiv effekt hĂžyere (SMD 0,54). Best effekt krevde minst tre Ăžkter i uka i mer enn seks uker; trykk over 150 mm Hg var best for effekt, mens trykk pĂ„ 150 mm Hg eller lavere var best for retningsendring og lengdehopp.
Hva det betyr for deg
BFR er et verktĂžy for perioder der du ikke kan eller vil belaste tungt â skade, opptrapping, eller for Ă„ spare ledd â og likevel holde pĂ„ spenst. For padel, der retningsendringer er avgjĂžrende, tyder dataene pĂ„ at moderat trykk er riktig. Det krever en ordentlig mansjett og minst seks uker med tre Ăžkter i uka fĂžr det gir noe.
Forbehold
SmÄ studier (i snitt under 20 utÞvere), og sammendraget oppgir ikke konfidensintervaller, sÄ usikkerheten i hvert estimat er ukjent.
FASEB journal : official publication of the Federation of American Societies for Experimental Biology
Vis studien
Metode
Metaanalyse av 41 RCT-er fra 2011â2025 om tilskudd av de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA hos idrettsaktive. Utfallene var betennelsesmarkĂžrer (IL-6, TNF-α, CRP), muskelskademarkĂžren kreatinkinase og forsinket muskelstĂžlhet. Forfatterne analyserte om dose, varighet, kjĂžnn og treningsstatus pĂ„virket effekten.
Resultat
Omega-3 reduserte IL-6, TNF-α, kreatinkinase og muskelstĂžlhet moderat sammenlignet med kontroll (SMD â0,4 til â0,7). CRP-responsen spriket mer. Doser pĂ„ 2 gram eller mer daglig av kombinert EPA + DHA, gitt i minst seks uker, ga sterkest effekt, og effekten var stĂžrre hos mosjonister enn hos eliteutĂžvere.
Hva det betyr for deg
Trener du hardt og sliter med stĂžlhet, er 2 gram EPA + DHA daglig â rundt fire vanlige fiskeoljekapsler eller en god porsjon fet fisk flere ganger i uka â en dose med dokumentert effekt, og det tar minst seks uker. Ett kapselinntak kvelden fĂžr en hard Ăžkt gjĂžr ingenting.
Forbehold
Sammendraget oppgir ingen konfidensintervaller eller heterogenitet, og markÞrer i blodet er ikke det samme som bedre prestasjon. Se ogsÄ omtalen om hÞydose omega-3 og atrieflimmer.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 31 longitudinelle kohortstudier fra Ăst-Asia, Europa og Nord-Amerika med over 13 millioner deltakere. SĂžvnforstyrrelser ble sammenlignet med normal sĂžvn med hensyn til senere Alzheimers sykdom. For Ă„ redusere omvendt kausalitet â at begynnende demens gir dĂ„rlig sĂžvn og ikke omvendt â ble kohorter startet i middelalder og med lang oppfĂžlging analysert separat.
Resultat
SĂžvnforstyrrelser var knyttet til 40 % hĂžyere risiko for Alzheimers (RR 1,40; 95 % KI 1,29â1,51), og 29 % etter justering for andre faktorer (RR 1,29; KI 1,18â1,42). Sammenhengen holdt ved 5â15 Ă„rs oppfĂžlging (RR 1,35) og ved over 15 Ă„r (RR 1,26; KI 1,02â1,57). SĂžvnlengde hadde en U-formet sammenheng: bĂ„de kort og lang sĂžvn var knyttet til hĂžyere risiko.
Hva det betyr for deg
At sammenhengen holder ogsÄ nÄr sÞvnen er mÄlt 15 Är fÞr diagnosen, gjÞr det mindre sannsynlig at det bare er demensen som Þdelegger sÞvnen. SÞvnproblemer i 30- og 40-Ärene er dermed verdt Ä ta pÄ alvor som en mulig langsiktig risikofaktor, ikke bare som noe som gjÞr deg trÞtt i morgen. Dette er et argument for Ä behandle vedvarende sÞvnvansker, ikke for Ä bekymre seg over enkeltnetter.
Forbehold
Observasjonsdata, og «sÞvnforstyrrelser» er definert ulikt pÄ tvers av studiene; det er ikke vist at bedre sÞvn senker risikoen.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 31 studier med 380 215 kinesiske barn og ungdom, som undersÞkte sammenhengen mellom daglig utetid og risiko for nÊrsynthet. Forfatterne analyserte dose-respons og terskelverdier for utetid, og testet om funnet holdt pÄ tvers av studiedesign og breddegrad.
Resultat
Mer utetid var knyttet til lavere risiko for nĂŠrsynthet (OR 0,75; 95 % KI 0,71â0,80), med stor variasjon mellom studiene (IÂČ = 94 %). Over to timer ute daglig ga OR 0,74 (KI 0,69â0,80) sammenlignet med mindre. Funnet pekte samme vei uavhengig av studiedesign og breddegrad.
Hva det betyr for deg
To timer ute daglig er et konkret mĂ„l for barn, og dagslys er det viktige â lek i barnehagen og pĂ„ skolen teller. Det er et gratis tiltak som virker ved siden av atropindrĂ„per (se omtalen om atropin), og som samtidig gir fysisk aktivitet.
Forbehold
Observasjonsdata fra kinesiske skoleforhold med mye innetid; den to-timers terskelen kan slÄ annerledes ut i Norge.
Post hoc-analyse av individdata fra MR-delstudiene i to store blodtrykksstudier (ACCORD MIND og SPRINT MIND), med 952 deltakere (snittalder 65 Är, 42 % kvinner) som hadde MR ved start og ved oppfÞlging og minst tre blodtrykksmÄlinger. Variasjonen i systolisk blodtrykk fra besÞk til besÞk ble koblet til hvor raskt hvitsubstansskader (smÄ kar-skader i hjernen, knyttet til demens og slag) vokste. Mediasjonsanalyse testet om lavere variasjon forklarte noe av effekten av intensiv blodtrykksbehandling.
Resultat
Hvitsubstansskadene Ăžkte i snitt fra 1,69 til 2,58 ml. HĂžyere blodtrykksvariasjon var uavhengig knyttet til raskere Ăžkning (ÎČ 0,017; 95 % KI 0,001â0,033); den tredelen med mest variasjon hadde 0,16 ml/Ă„r raskere progresjon enn den med minst. Intensiv blodtrykkskontroll bremset progresjonen (ÎČ â0,270; KI â0,393 til â0,146), og redusert variasjon forklarte rundt 9 % av denne effekten.
Hva det betyr for deg
Det er gjennomsnittsblodtrykket som betyr mest â mer enn 90 % av gevinsten av intensiv behandling gikk ikke via stabiliteten. For legen kan stor variasjon mellom mĂ„linger vĂŠre et signal om Ăžkt risiko, ikke bare mĂ„lestĂžy. For en frisk 35-Ă„ring er budskapet det kjente: hold blodtrykket lavt over tid.
Forbehold
Post hoc-analyse pÄ eldre med hÞy kardiovaskulÊr risiko; effekten per enhet variasjon er liten og sammenhengen er ikke vist Ä vÊre Ärsakssammenheng.
Analyse av de 1624 deltakerne med perifer arteriesykdom (PAD) i CLEAR Outcomes, en RCT med 13 970 statinintolerante pasienter som fikk bempedoinsyre 180 mg eller placebo. Alvorlige beinhendelser (MALE â forverret karsykdom som krever revaskularisering, kritisk eller akutt iskemi i beinet) ble bedĂžmt blindet av to karspesialister. BĂ„de fĂžrste hendelse og alle gjentatte hendelser ble talt. Snittalder var 64 Ă„r, og 56 % var kvinner.
Resultat
I placebogruppen fikk 8,3 % en alvorlig beinhendelse over 40,6 mĂ„neder. Bempedoinsyre reduserte risikoen for fĂžrste hendelse med 36 % (HR 0,64; 95 % KI 0,44â0,93) og totalt antall hendelser med 45 % (RR 0,55; KI 0,35â0,85). FĂžrste hjerte-kar- eller beinhendelse ble redusert med 13 % samlet (HR 0,87), men effekten var ikke signifikant i PAD-gruppen alene (HR 0,82; KI 0,64â1,04).
Hva det betyr for deg
For legen: pasienter med perifer karsykdom som ikke tÄler statiner, har et alternativ som beskytter bÄde hjerte og bein. Med 8,3 % hendelsesrisiko og 36 % relativ reduksjon er den absolutte gevinsten rundt 3 prosentpoeng over drÞyt tre Är.
Forbehold
Subgruppeanalyse av en stÞrre studie, og PAD var basert pÄ utprÞverens rapport ved start.
Paraplyoversikt av 14 systematiske oversikter, fulgt av en ny metaanalyse av 32 primĂŠrstudier (120 kohorter, 4649 kvinnelige utĂžvere pĂ„ 18â45 Ă„r). Forfatterne testet om vanlige inndelinger â idrettsgren, «hĂžy- vs. lavbelastning» og konkurransenivĂ„ â eller rapportert treningsmengde forklarte forskjellene i forekomst av urinlekkasje. PrimĂŠrstudiene var vurdert til moderat eller hĂžy kvalitet.
Resultat
Forekomsten varierte sterkt mellom kohortene, men var ikke forskjellig mellom idrettsgrener eller belastningskategorier. Treningsmengde var den eneste konsistente sammenhengen: hver ekstra treningstime per uke var knyttet til 6 % hĂžyere odds for urinlekkasje (p = 0,011). Profesjonelle hadde en ikke-signifikant tendens til hĂžyere forekomst (p = 0,08).
Hva det betyr for deg
Det er ikke bare hopping og lĂžping som belaster bekkenbunnen â det er den totale mengden. En kvinne som trener mye, uansett idrett, bĂžr regne bekkenbunnstrening som en del av programmet, og lekkasje under trening er vanlig og verdt Ă„ ta opp, ikke noe man bare mĂ„ leve med. For legen: spĂžr om treningstimer, ikke bare idrett.
Forbehold
Nesten alle data er tverrsnitt, sÄ det viser sammenheng, ikke at treningsmengden forÄrsaker lekkasjen. MÄl pÄ intensitet og bekkenbunnsbelastning manglet.
International journal of sport nutrition and exercise metabolism
Vis studien
Metode
Metaanalyse av 19 randomiserte crossover-studier med 235 kvinner, der koffein ble sammenlignet med placebo fÞr sykkelprestasjon. En tre-nivÄ-modell tok hÞyde for at hver studie mÄlte flere prestasjonsutfall. Forfatterne undersÞkte om dose, treningsnivÄ og fase i menstruasjonssyklus pÄvirket effekten.
Resultat
Koffein ga en liten, men sikker forbedring i sykkelprestasjon (SMD 0,21; 95 % KI 0,11â0,29), og forfatterne vurderer evidensen som hĂžy. Dose (p = 0,79) og treningsnivĂ„ (p = 0,97) pĂ„virket ikke effekten. I midten av lutealfasen (andre halvdel av syklusen) var effekten signifikant (SMD 0,26; KI 0,06â0,46), mens den ikke var signifikant i andre faser.
Hva det betyr for deg
Koffein virker ogsĂ„ for kvinner, ikke bare for menn der mesteparten av forskningen er gjort. Siden hĂžyere dose ikke ga mer effekt, er det ingen grunn til Ă„ gĂ„ hĂžyt â en kopp eller to kaffe fĂžr en hard Ăžkt eller et lĂžp holder. Effekten er liten, sĂ„ den betyr mest i konkurranse eller testing, ikke for en vanlig treningsĂžkt.
Forbehold
Fasefunnet bygger pÄ fÄ studier med mangelfull kartlegging av syklusen, og bÞr ikke brukes til Ä planlegge koffeininntak etter syklus.
Metaanalyse av 35 RCT-er (37 datasett) med 114 592 deltakere over 50 Är, som fikk minst 500 mg EPA + DHA daglig i minst 12 mÄneder. Forfatterne inkluderte ogsÄ upubliserte data, og delte deltakerne i fire grupper etter dose (over eller under 1500 mg/dag) og hjerte-karrisiko (hÞy eller lav). Utfallet var nyoppstÄtt atrieflimmer.
Resultat
Bare gruppen med hĂžy hjerte-karrisiko som fikk over 1500 mg daglig hadde Ăžkt risiko for atrieflimmer (OR 1,43; 95 % KI 1,14â1,79), tilsvarende 0,8 prosentpoeng hĂžyere absolutt risiko (KI 0,40â1,1). De tre andre gruppene hadde ingen signifikant Ăžkning: hĂžy risiko/lav dose OR 1,07, lav risiko/lav dose 1,06 og lav risiko/hĂžy dose 1,03.
Hva det betyr for deg
For friske personer med lav hjerterisiko er fiskeolje â ogsĂ„ i hĂžyere doser â ikke knyttet til flimmer. For legen: pasienter med etablert hjerte-karsykdom eller hĂžy risiko bĂžr ikke bruke hĂžydose omega-3 (over 1,5 gram) uten en klar indikasjon, fordi flimmerrisikoen da er reell.
Forbehold
Grupperingen etter dose og risiko er forfatternes egen hypotese, og alle deltakerne var over 50 Ă„r.
Pilot-RCT med 40 fÞrsteÄrs sykepleierstudenter i Madrid (85 % kvinner, snittalder 19,9 Är), der halvparten fikk et kort gruppebasert kurs i kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) og resten fortsatte som vanlig. SÞvn ble mÄlt bÄde objektivt med en dÞgnrytmemÄler bÄret i sju dager og subjektivt med PSQI, fÞr og etter intervensjonen. Analysen justerte for utgangsverdier, rÞyking, timeplan og kaffeinntak.
Resultat
Den stĂžrste effekten var pĂ„ selvrapportert innsovningstid, som ble 19,8 minutter kortere enn i kontrollgruppen (95 % KI â33,8 til â5,7). SĂžvnlengde (+36 minutter; KI â5 til +78) og sĂžvneffektivitet (+8,8 prosentpoeng; KI â1,0 til +18,5) pekte i favĂžr av CBT-I, men var usikre. Objektivt mĂ„lt dĂžgnrytme og sĂžvn endret seg lite.
Hva det betyr for deg
CBT-I er fĂžrstevalget ved sĂžvnvansker, og selv et kort gruppeformat gir mĂ„lbart raskere innsovning. Det er et bedre fĂžrste skritt enn sovemedisin eller melatonin. At det objektive mĂ„let endret seg lite, viser at mye av gevinsten er opplevd sĂžvn â som for de fleste er det som teller.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 10 RCT-er med 1672 gravide, der melking av rÄmelk i svangerskapet (antenatal melking) ble sammenlignet med ingen slik melking. Utfallene var igangsetting av melkeproduksjonen, mestringstro for amming, fullamming, og sikkerhetsutfall som innleggelse pÄ nyfÞdtintensiv, svangerskapslengde, fÞdselsvekt og keisersnitt. Evidensen ble gradert med GRADE.
Resultat
Melkeproduksjonen kom raskere i gang (OR 4,06 for oppstart innen 72 timer; hĂžy sikkerhet), og mestringstroen Ăžkte (MD 8,51 poeng). Fullamming de fĂžrste tre mĂ„nedene var mer vanlig (OR 4,95; 95 % KI 2,65â9,25), men etter tre mĂ„neder var det ingen forskjell (OR 1,09; KI 0,83â1,44). Det var ingen Ăžkt risiko for innleggelse pĂ„ nyfĂždtintensiv (OR 1,08), lavere fĂždselsvekt eller keisersnitt.
Hva det betyr for deg
Antenatal melking er trygt og gir en god start pĂ„ ammingen â melken kommer raskere, og man har rĂ„melk klar hvis barnet trenger det de fĂžrste dagene. Gevinsten er stĂžrst tidlig og forsvinner etter tre mĂ„neder, sĂ„ det er en startknapp, ikke en garanti for lang amming. Ta det opp med jordmor for nĂ„r og hvordan.
Forbehold
HĂžy heterogenitet (IÂČ = 85 %) for fullamming, og bare ti studier i alt.
Ikke-planlagt delanalyse av EORTC 22922/10925, en fase 3-RCT fra 1996â2004 ved 46 strĂ„lesentre i 13 land. Her ble de 1778 kvinnene uten lymfeknutespredning (pN0) med sentralt eller medialt plassert svulst analysert â randomisert til bestrĂ„ling av lymfeknutene langs brystbenet og over kragebenet (50 Gy) eller ingen slik bestrĂ„ling. Median oppfĂžlging var 22,2 Ă„r.
Resultat
20-Ă„rs totaloverlevelse var lik (69,0 % mot 68,4 %; HR 0,98; 95 % KI 0,83â1,15). BrystkreftdĂždeligheten var lavere med bestrĂ„ling (10,0 % mot 14,2 %; HR 0,70; KI 0,53â0,92), men dĂždelighet av andre Ă„rsaker var hĂžyere (20,9 % mot 17,4 %; HR 1,24; KI 1,00â1,53). Lungefibrose forekom hos 6,4 % mot 2,1 %, og hjertefibrose hos 3,4 % mot 2,8 % ved venstresidig kreft.
Hva det betyr for deg
For legen: gevinsten mot brystkreft spises opp av sen skade pÄ andre organer etter 15 Är, slik at pasienten ikke lever lenger. Det understreker at moderne teknikk som skÄner hjerte og lunger er avgjÞrende om slik bestrÄling brukes, og at 10-Ärsdata kan gi et for rosenrÞdt bilde.
Forbehold
Ikke-planlagt delanalyse, og strÄlingsteknikken fra 1990-tallet ga mer dose til hjerte og lunger enn i dag.
Metaanalyse av 11 RCT-er med 472 friske eller «subfriske» voksne. «Treningssnacks» ble definert som korte, hyppige Ăžkter spredt gjennom dagen â for eksempel 1â2 minutter trappelĂžp eller kroppsvektsĂžvelser hver time. Intervensjonsgruppene ble sammenlignet med kontrollgrupper uten slike Ăžkter, og studiekvaliteten ble vurdert med Cochranes risk-of-bias-verktĂžy.
Resultat
Treningssnacks Ăžkte maksimal effekt pĂ„ sykkel med 16,5 watt (95 % KI 2,9â29,8) og maksimalt oksygenopptak med 0,19 (KI 0,02â0,36; enheten er trolig l/min), og ga 4,4 flere repetisjoner i 60-sekunders reis-deg-test. Fettprosenten falt med 3,1 prosentpoeng (KI â5,5 til â0,7) sammenlignet med kontroll. Det var ingen effekt pĂ„ utmattelse eller BMI.
Hva det betyr for deg
For dager uten tid til en ordentlig Ăžkt er noen fĂ„ trappelĂžp eller serier med knebĂžy spredt gjennom dagen bedre enn ingenting â effekten pĂ„ kondisjon og fettprosent er mĂ„lbar. For den som allerede trener styrke og lĂžping, er dette ikke en erstatning, men en mĂ„te Ă„ redusere stillesitting pĂ„ kontordager.
Forbehold
FĂ„ og smĂ„ studier med brede konfidensintervaller, og kontrollgruppene gjorde ingenting â sĂ„ effekten kan like gjerne komme av mer total aktivitet som av oppstykkingen.
Metaanalyse av 11 RCT-er med 992 kvinner i fertil alder, der D-vitamintilskudd ble sammenlignet med placebo eller ingen behandling. Hovedutfallet var anti-mĂŒllersk hormon (AMH) i blodet, som brukes som mĂ„l pĂ„ eggstokkenes gjenvĂŠrende eggreserve. Forfatterne undersĂžkte ogsĂ„ om alder, utgangsnivĂ„ av D-vitamin, dose, varighet eller analysemetode pĂ„virket resultatet.
Resultat
D-vitamin pĂ„virket ikke AMH (SMD â0,20; 95 % KI â0,48 til 0,08; p = 0,16), men studiene spriket mye (IÂČ = 77 %). Effekten var ikke forskjellig etter alder, utgangsnivĂ„ av D-vitamin, dose eller behandlingstid. Forfatterne vurderer sikkerheten i evidensen som moderat.
Hva det betyr for deg
For et par med barn i horisonten: D-vitamin er ikke et verktÞy for Ä bevare eggreserven, og AMH-tall bÞr ikke brukes som grunn til Ä ta tilskudd. Det gjelder ikke det vanlige rÄdet om D-vitamin vinterstid i Norge, som handler om andre ting enn fruktbarhet.
Forbehold
AMH er en markÞr for eggreserve, ikke for fruktbarhet eller graviditetssjanse, sÄ studien sier ingenting om D-vitamin og sjansen for Ä bli gravid. Stor variasjon mellom studiene gjÞr konklusjonen mindre sikker.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 7 RCT-er med 3591 gravide og nybakte mĂždre, der stĂžtte fra andre mĂždre (likepersoner) via apper, telefon, gruppechat eller mentorordninger ble sammenlignet med vanlig oppfĂžlging eller digital stĂžtte uten likepersoner. Fem studier inngikk i metaanalysen. Hovedutfallene var fullamming og all amming.
Resultat
LikepersonstĂžtte Ăžkte fullamming ved 4â6 mĂ„neder (RR 1,13; 95 % KI 1,01â1,26), men hadde ingen sikker effekt pĂ„ amming generelt (RR 1,07; KI 0,95â1,21). MĂždrene rapporterte mer selvtillit, tilfredshet og opplevd stĂžtte, sĂŠrlig nĂ„r stĂžtten var interaktiv.
Hva det betyr for deg
En gruppechat eller mentor som selv har ammet gir en liten ekstra gevinst for dem som Þnsker Ä fullamme lenge. Effekten er mindre enn for digital stÞtte generelt, sÄ likepersoner er et supplement til helsestasjon og ammehjelp, ikke en erstatning.
Forbehold
Bare fem studier i metaanalysen, og det lave spriket mellom dem skyldes trolig fÄ studier snarere enn ekte samstemmighet.
Fase 2-RCT ved ett privat sykehus med 147 skrĂžpelige eldre (60â85 Ă„r). Intervensjonsgruppen fikk to intravenĂžse infusjoner av mesenkymale stamceller fra navlestreng (1,5 millioner celler per kilo, tre mĂ„neder mellom), pluss kosttilskudd; kontrollgruppen fikk bare kosttilskuddene. Studien var Ă„pen â deltakerne visste hva de fikk â og ble fulgt i ni mĂ„neder.
Resultat
Etter ni mĂ„neder skĂ„ret stamcellegruppen 1,1 poeng hĂžyere pĂ„ Short Physical Performance Battery (SPPB, en test av balanse, gange og reise seg fra stol; skala 0â12) enn kontrollgruppen (95 % KI 0,6â1,6). Det var ingen alvorlige bivirkninger knyttet til behandlingen, og tolv milde bivirkninger (hodepine, svimmelhet, trykk i brystet) gikk over av seg selv.
Hva det betyr for deg
Dette er ikke et behandlingstilbud, og det er langt fra en «longevity»-kur: effekten er beskjeden, og studien kan ikke skille stamcellene fra placeboeffekten av Ä fÄ en infusjon. Stamcelleklinikker som markedsfÞrer slike behandlinger mot aldring har ikke dokumentasjon for det. Skal noe av dette bli relevant, mÄ det gjennom blindede fase 3-studier fÞrst.
Forbehold
Ă pent design uten placebo, ett senter, og finansiert av et privat konsern (Vingroup), ikke offentlige forskningsmidler.
Nettverksmetaanalyse av 40 studier med 3119 sykepleiere, som sammenlignet ulike individrettede tiltak mot utbrenthet â mindfulness, sosial stĂžtte, kognitiv atferdsterapi og andre. En nettverksmetaanalyse kombinerer direkte og indirekte sammenligninger slik at tiltak som aldri er testet mot hverandre likevel kan rangeres. Utfallene var utbrenthet samlet og tre dimensjoner: emosjonell utmattelse, depersonalisering og personlig mestring.
Resultat
Mindfulness rangerte hĂžyest for samlet utbrenthet (SMD â0,89; 95 % KI â1,39 til â0,39), foran sosial stĂžtte (SMD â0,78; KI â1,34 til â0,22). Kognitiv atferdsterapi kom pĂ„ tredjeplass, men effekten var ikke sikker (SMD â0,69; KI â1,50 til 0,12). Mindfulness rangerte ogsĂ„ hĂžyest for emosjonell utmattelse og depersonalisering, mens sosial stĂžtte var best for opplevd mestring.
Hva det betyr for deg
For legen i huset, som jobber under liknende press: mindfulness og sosial stĂžtte â kolleger Ă„ snakke med, faste debrief-mĂžter â er de to tiltakene med best dokumentasjon mot utbrenthet i helseyrker. Begge er rimelige Ă„ prĂžve fĂžr man sĂžker mer omfattende tiltak.
Forbehold
Flere effektestimater er urealistisk store med svĂŠrt brede intervaller (f.eks. SMD â2,89 for emosjonell utmattelse), noe som tyder pĂ„ smĂ„ studier med hĂžy risiko for skjevhet. Tiltak pĂ„ individnivĂ„ endrer ikke arbeidsbelastningen.
Ă pen fase 3-RCT (CAIRO6) ved ti nederlandske og belgiske sentre, med 358 pasienter med operabel spredning av tykk- og endetarmskreft kun til bukhinnen. De ble randomisert til perioperativ cellegift (CAPOX, FOLFOX eller FOLFIRI, med bevacizumab) pluss cytoreduktiv kirurgi med oppvarmet cellegift i bukhulen (CRS-HIPEC), eller til CRS-HIPEC alene. Hovedutfallet var totaloverlevelse.
Resultat
Etter median 41 mĂ„neders oppfĂžlging var median totaloverlevelse 44 mĂ„neder med perioperativ cellegift mot 39 mĂ„neder med kirurgi alene (HR 0,85; 95 % KI 0,62â1,15; p = 0,28). Blant dem som gjennomgikk fullstendig kirurgi, fikk 36 % i cellegiftgruppen alvorlige komplikasjoner innen 90 dager, mot 26 % med kirurgi alene.
Hva det betyr for deg
For legen: studien gir ikke stĂžtte for rutinemessig perioperativ cellegift ved isolert bukhinnespredning fra tarmkreft â overlevelsesgevinsten er usikker og kan vĂŠre null, mens komplikasjonsrisikoen Ăžker med rundt 10 prosentpoeng. Det styrker kirurgi alene som et forsvarlig valg for denne gruppen.
Forbehold
Konfidensintervallet utelukker ikke en moderat gevinst, og forskerne kunne velge mellom tre cellegiftregimer.
Hyppige aktivitetsavbrudd senket blodsukkeret (standardisert gjennomsnittsforskjell, SMD, â0,22; 95 % KI â0,27 til â0,16), mens lengre og/eller mer intense avbrudd senket triglyseridene (SMD â0,27; â0,34 til â0,19). Varighet og intensitet samvirket for bĂ„de glukose og triglyserider. Blodtrykket responderte gunstig pĂ„ alle typer avbrudd, og hĂžyere intensitet ga bedre endotelfunksjon (karveggens evne til Ă„ utvide seg).
Systematisk oversikt og metaanalyse av 10 observasjonsstudier med 106 302 deltakere, som sammenlignet dem med hÞyest og lavest inntak av polyfenoler (plantestoffer i blant annet bÊr, te, kaffe, kakao og soya) med hensyn til fedme mÄlt med BMI. BÄde totale polyfenoler, undergrupper og enkeltstoffer ble analysert.
Resultat
Samlet var hĂžyt polyfenolinntak knyttet til 9 % lavere odds for fedme (OR 0,91; 95 % KI 0,85â0,97), med stor variasjon mellom studiene (IÂČ = 84 %). Totale flavonoider hadde sterkest sammenheng (OR 0,77; KI 0,64â0,92), og isoflavoner (fra soya) en svakere (OR 0,93). Flavoner, flavanoner, flavanoler og antocyaniner hadde ingen sammenheng, og det var ingen tydelig dose-respons for flavonoider.
Hva det betyr for deg
Et kosthold rikt pÄ frukt, bÊr, grÞnnsaker, te og belgvekster henger sammen med lavere vekt, men denne studien gir ikke grunnlag for Ä spise flavonoider eller ta tilskudd for Ä gÄ ned i vekt. Mangelen pÄ dose-respons svekker tanken om at mer er bedre.
Forbehold
Tverrsnitts- og observasjonsdata med hÞy heterogenitet; folk som spiser mye planter lever ogsÄ sunnere pÄ andre mÄter.
Metaanalyse av 25 RCT-er med 4374 barn og ungdom (4â18 Ă„r) med nĂŠrsynthet, der atropindrĂ„per i lav dose (0,01 %) ble sammenlignet med placebo. Hovedutfallene var Ă„rlig progresjon i brillestyrke (sfĂŠrisk ekvivalent) og lengdevekst av Ăžyet (aksiallengde). Effekten ble analysert separat for sĂžrasiatiske, Ăžstasiatiske og hvite barn.
Resultat
Atropin bremset progresjonen i brillestyrke med 37 % per Ă„r sammenlignet med placebo (forholdstall 0,63; 95 % KI 0,54â0,74). Effekten var stĂžrst hos sĂžrasiatiske barn (66 %), mindre hos Ăžstasiatiske (35 %) og minst hos hvite barn (28 %; forholdstall 0,72; KI 0,59â0,86).
Hva det betyr for deg
Blir barnet nĂŠrsynt, er lavdose atropin et behandlingsalternativ med dokumentert, men moderat effekt for et norsk barn â omtrent en firedel saktere forverring. Det er verdt Ă„ ta opp med Ăžyelege, gjerne sammen med mer utetid (se omtalen om utetid og nĂŠrsynthet).
Forbehold
Studien sier ingenting om bivirkninger eller om effekten varer etter at drÄpene seponeres.