Alt som har vĂŠrt vist av nyheter, forskning og boktips ligger her og er sĂžkbart â
ogsĂ„ det du ikke merket. â er favorittmerking: den kan du filtrere pĂ„, og kun
favoritter fÄr notat, tagger og «Dagens repetisjon».
Sveriges valg kan gi ytre hĂžyre regjeringsmakt â mĂ„linger viser kun 0,3 prosentpoeng mellom blokkene, og et gjennombrudd for Sverigedemokraterna vil vĂŠre fĂžrste gang ytre hĂžyre fĂ„r regjeringsmakt i Sverige.
Diesel til 200 dollar fatet â markedsskvis gjĂžr at diesel nĂ„ koster langt mer enn selve rĂ„oljeprisen skulle tilsi, og rammer transportbransjen direkte.
OpenAI dropper bĂžrsnotering i 2026 â Sam Altman sier usikkerhet rundt AI-sikkerhet gjĂžr det til feil tidspunkt, et strategiskifte fra tidligere planer om rask notering.
Boken bruker forskning og feltstudier for Ă„ forklare hvorfor vi blir fanget i vaner rundt mangel og overflod, og gir konkrete, evidensbaserte strategier for bedre beslutninger i hverdagen.
En faktatung og datadrevet gjennomgang av hvordan AI-systemer faktisk bygges og hvilke skjulte kostnader og maktforskyvninger de skaper â nyttig for Ă„ forstĂ„ hvor teknologitrendene egentlig fĂžrer oss.
Multisenter, randomisert kontrollert studie (PromeTheus) med 385 hjemmeboende eldre over 70 Ă„r med begynnende eller etablert skrĂžpelighet (Clinical Frailty Scale 4â6), gjennomsnittsalder 81,2 Ă„r, 73,5 % kvinner. De ble fordelt 1:1 til 12 mĂ„neders program (n = 196) eller vanlig oppfĂžlging (n = 189); intervensjonen besto av et obligatorisk hjemmebasert treningsprogram uten tilsyn, pluss valgfri rĂ„dgivning om bolig/omgivelser, ernĂŠring og mestring, formidlet gjennom eksisterende helsetjenester. Utfallsvurdererne var blindet, og analysene fulgte intention-to-treat.
Resultat
Etter 12 mĂ„neder hadde intervensjonsgruppen bedre funksjonsskĂ„r (LLFDI-FC) enn kontrollgruppen, forskjell 1,38 poeng (95 % konfidensintervall 0,08â2,68), mens rekkevidden av dagliglivet («life space», LSA) ikke bedret seg (0,49 poeng, â3,65 til 4,64). Oddsen for Ă„ havne i en «bedre» endringskategori for skrĂžpelighet var 1,72 ganger hĂžyere enn i kontrollgruppen (1,11â2,64), og fysisk kapasitet mĂ„lt med Short Physical Performance Battery var 0,58 poeng bedre (0,10â1,05). Fallrate og deltakelse i aktiviteter ble ikke pĂ„virket. I lagdelt analyse gjaldt gevinstene bare de svakeste ved start (SPPB †6 poeng), ikke de sprekeste. Ingen alvorlige studierelaterte bivirkninger.
Hva det betyr for deg
Et uovervĂ„ket treningsprogram hjemme, gjennomfĂžrt i et helt Ă„r av personer pĂ„ gjennomsnittlig 81 Ă„r, flyttet bĂ„de funksjonsskĂ„r og skrĂžpelighetsstatus â det er lav terskel og god avkastning, og relevant bĂ„de for deg selv om noen tiĂ„r og for foreldre i denne aldersgruppen nĂ„. EffektstĂžrrelsene er beskjedne (1,4 av 100 poeng pĂ„ funksjonsskalaen, 0,58 av 12 pĂ„ SPPB), men de gĂ„r alle i samme retning og oppnĂ„s uten utstyr eller treningssenter. Det viktigste praktiske signalet er at gevinsten var forbeholdt de med lavest utgangskapasitet: er du fortsatt sprek, trengs mer krevende trening (tung styrketrening og utholdenhet) for Ă„ flytte deg.
Forbehold
Utvalget var eldre, overveiende kvinner (73,5 %) og skrĂžpelige, sĂ„ tallene kan ikke overfĂžres til friske middelaldrende. Studien varte ett Ă„r og viser ingenting om fall, sykehjemsinnleggelse eller dĂždelighet pĂ„ lang sikt â og fallraten ble faktisk ikke redusert.
Dette er en tilleggsanalyse av CALM-studien, en randomisert kontrollert studie (RCT) med 182 personer med psykisk belastning tilsvarende «indikativ depresjon» under koronapandemien, fordelt pĂ„ 91 i hver gruppe. Den ene gruppen fikk livsstilsterapi levert av kliniske ernĂŠringsfysiologer og treningsfysiologer, den andre psykoterapi levert av psykologer, over 8 uker. FĂžr randomisering mĂ„lte forskerne hvor mye deltakerne trodde pĂ„ behandlingen de skulle fĂ„ (Credibility-Expectancy Questionnaire), og testet om forventningen forutsa symptombedring mĂ„lt med PHQ-9 â altsĂ„ om effekten i realiteten var placebodrevet.
Resultat
ForventningsnivĂ„et var likt i de to gruppene ved start (ÎČ = 1,14; 95 % konfidensintervall â1,93 til 4,22), sĂ„ gruppene var sammenlignbare pĂ„ dette punktet. Begge behandlingene senket depresjonssymptomene over 8 uker: â30,25 % i livsstilsgruppen og â22,46 % i psykoterapigruppen. Forventning forutsa bedring kun i psykoterapigruppen: per 1 poeng hĂžyere forventningsskĂ„r falt symptomene 3,21 prosentpoeng mer i psykoterapi enn i livsstilsterapi (95 % KI â5,77 til â0,65).
Hva det betyr for deg
Ă tte uker med strukturert kostholds- og treningsveiledning ga rundt 30 % lavere depresjonsskĂ„r, og effekten var ikke avhengig av at du tror pĂ„ opplegget pĂ„ forhĂ„nd â det er et argument for at virkningen er reell og ikke bare forventningseffekt. Praktisk betyr det at du kan bruke trening og kostholdsendring som verktĂžy mot nedstemthet selv om du er skeptiker; skepsis ser ikke ut til Ă„ Ăždelegge utbyttet slik den kan gjĂžre i samtaleterapi. Dosen i studien var veiledning fra fagpersoner over Ă„tte uker, ikke et engangsrĂ„d â regn med at det kreves oppfĂžlging og struktur.
Forbehold
Dette er en sekundĂŠranalyse studien ikke var designet for, uten placebogruppe, og deltakerne hadde pandemi-relatert psykisk belastning â ikke diagnostisert alvorlig depresjon. Ă tte uker sier ingenting om hvor lenge effekten varer.
Systematisk oversikt og metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier (PROSPERO-registrert), sÞkt i PubMed, Scopus, Web of Science og Google Scholar fram til juni 2024. Totalt 42 intervensjonsarmer fra 38 studier inngikk, der intervensjonen var bÊr eller bÊrekstrakt sammenlignet med kontroll. Utfallene var antropometriske mÄl: BMI, vekt, kroppsfettprosent, fettmasse, livvidde, hoftevidde, liv-hofte-forhold og fettfri masse.
Resultat
BMI falt 0,13 enheter mer enn i kontrollgruppene (95 % KI â0,22 til â0,04; p = 0,004), kroppsfettprosenten 0,50 prosentpoeng (95 % KI â0,77 til â0,23; p < 0,001) og fettmassen 0,67 kg (95 % KI â1,19 til â0,16; p = 0,010). Vekt, livvidde, hoftevidde, liv-hofte-forhold og fettfri masse endret seg ikke signifikant. At BMI faller mens vekten stĂ„r stille er internt inkonsistent og et tegn pĂ„ at effektene ligger i statistisk stĂžy-sjiktet.
Hva det betyr for deg
Ikke regn med bĂŠr som vektverktĂžy: 0,13 BMI-enheter tilsvarer under et halvt kilo for en mann pĂ„ 1,80 m, og 0,5 prosentpoeng fett er mindre enn variasjonen i en vanlig kroppsanalyse. Spis bĂŠr fordi de er fiber- og polyfenolrike og lette Ă„ fĂ„ inn i kostholdet, ikke fordi de endrer kroppssammensetningen. Har du et vektmĂ„l, ligger det som faktisk flytter tallene i energibalanse, protein og styrketrening â bĂŠr er et tillegg, ikke en mekanisme.
Forbehold
Sammendraget oppgir verken dose, bÊrtype eller varighet, sÄ det er umulig Ä vite hva som eventuelt skulle inntas hvor lenge, og kontrollbetingelsene varierer sannsynligvis mye mellom 38 studier. Effektene er dessuten sÄ smÄ at selv statistisk signifikans ikke gir klinisk relevans.
Systematisk oversikt og metaanalyse av randomiserte studier funnet i sju databaser fram til august 2025, der intervensjonen var sykepleierledet oppfÞlging (opplÊring, strukturert veiledning, kognitiv stimulering) hos eldre med mild kognitiv svikt (MCI) eller demens. PrimÊrutfallet var kognitiv funksjon, sekundÊrutfall var depressive symptomer og livskvalitet, og resultatene ble slÄtt sammen med tilfeldig-effekt-modell pÄ grunn av ulikheter mellom studiene. Sammenligningen var mot vanlig oppfÞlging eller kontrollbetingelse.
Resultat
Sykepleierledede intervensjoner bedret kognitiv funksjon med standardisert gjennomsnittsforskjell (SMD) 0,64 (95 % KI 0,39 til 0,88) sammenlignet med kontroll â en moderat til stor effekt, tilsvarende at gjennomsnittsdeltakeren i intervensjonsgruppen gjorde det bedre enn omtrent 74 % av kontrollgruppen. Konfidensintervallet holder seg godt unna null, altsĂ„ er retningen robust. Tallene for depressive symptomer og livskvalitet er ikke oppgitt i sammendraget, sĂ„ styrken pĂ„ de sekundĂŠre effektene kan ikke vurderes.
Hva det betyr for deg
Poenget Ă„ ta med seg er at kognitiv svikt hos eldre ikke er en passiv prosess: strukturert, personlig oppfĂžlging over tid ga mĂ„lbar kognitiv gevinst mot vanlig behandling. Har du eldre foreldre â eller kommer dit selv â er det verdt Ă„ aktivt etterspĂžrre strukturerte oppfĂžlgingsprogram i stedet for Ă„ nĂžye seg med rutinekontroller. EffektstĂžrrelsen er stor nok til Ă„ bry seg om, men innholdet i «sykepleierledet» varierer, sĂ„ spĂžr konkret hva programmet bestĂ„r av.
Forbehold
Sammendraget oppgir verken antall inkluderte studier eller deltakere, og intervensjonene er sĂ„ ulike at SMD 0,64 er et gjennomsnitt over ganske forskjellige tiltak. Kontrollgruppene var ofte «vanlig oppfĂžlging», som kan betyr nesten ingen oppfĂžlging â det blĂ„ser opp effekten.
Journal of behavior therapy and experimental psychiatry
Vis studien
Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av RCT-er som sammenlignet mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) med kontrollbetingelser hos personer 60 Är og eldre, sÞkt i PubMed og Scopus. Tre RCT-er med totalt 178 deltakere oppfylte kriteriene, og to av dem (n = 121) hadde data som kunne slÄs sammen for depressive symptomer rett etter intervensjonen. MBCT kombinerer mindfulness-Þvelser med kognitiv terapi og leveres vanligvis som et gruppekurs over Ätte uker med daglig hjemmeÞving.
Resultat
MBCT ga lavere depresjonsalvorlighet enn kontroll, med samlet Hedges g = â0,92 (95 % KI â1,30 til â0,55) â en stor effekt, og heterogeniteten var null (IÂČ = 0 %), altsĂ„ pekte de to studiene i samme retning med samme styrke. Til sammenligning ligger effekten av antidepressiva i studier typisk rundt g = 0,3. Angst og livskvalitet kunne ikke slĂ„s sammen pĂ„ grunn av for fĂ„ data, og ingen studier rapporterte tilbakefall.
Hva det betyr for deg
Et strukturert Ă„tteukers mindfulness-kurs er et lavrisiko-tiltak med stor mĂ„lt effekt pĂ„ nedstemthet i eldre Ă„r, og det er ingen kjente skadevirkninger Ă„ veie mot. Skal du prĂžve noe, velg et formelt MBCT-program med gruppesesjoner og daglig egenĂžving, ikke bare en app brukt sporadisk â det er formatet studiene testet. Vurder det som et reelt alternativ eller supplement hvis du eller noen nĂŠr deg strever med nedstemthet og ikke Ăžnsker medisiner.
Forbehold
To studier og 121 deltakere i hovedanalysen er et svÊrt tynt grunnlag; store effekter i smÄ studier krymper nesten alltid nÄr stÞrre forsÞk kommer. Publikasjonsskjevhet kunne ikke testes, og ingen data viser om effekten holder seg over tid.
USA innfĂžrer "tier"-system i Medicaid (offentlig helseforsikring for lavinntekt) for Ă„ avgjĂžre hvem som slipper arbeidskrav â pasientorganisasjoner frykter at kompliserte kriterier fĂžrer til at syke mister dekning.
Studie av langlivede flaggermus viser at de kombinerer sterkt immunforsvar med effektiv fjerning av skadde celler â forskere hĂ„per mekanismen kan overfĂžres til Ă„ bremse aldring hos mennesker.
Ăkonom bruker data og forskning til Ă„ analysere hvordan AI og automatisering endrer arbeidsmarkedet â svĂŠrt relevant for Ă„ forstĂ„ de langsiktige konsekvensene av dagens AI-utvikling.
Brooks er samfunnsviter og bygger rÄdene pÄ lykkeforskning og data snarere enn ren anekdote, noe som gjÞr boken til et konkret verktÞy for egenutvikling.
Enkeltblindet, multisenter RCT i 11 latinamerikanske land med 1 065 deltakere i alderen 60â77 Ă„r (gjennomsnitt 67,5 Ă„r, 75 % kvinner) som hadde forhĂžyet demensrisiko (kardiovaskulĂŠre risikofaktorer, risikoskĂ„r â„ 6) og allerede noe svekket kognisjon. De ble randomisert 1:1 til enten et strukturert, kulturelt tilpasset flerdomene-livsstilsprogram med veiledet oppfĂžlging og monitorering i to Ă„r, eller til fleksible helserĂ„d. Testerne som mĂ„lte kognisjon var blindet for gruppetilhĂžrighet gjennom hele studien, og 82,3 % fullfĂžrte toĂ„rsoppfĂžlgingen.
Resultat
Begge grupper forbedret seg, men den strukturerte gruppen steg 0,31 standardavvik per Ă„r (95 % KI 0,28â0,34) mot 0,20 per Ă„r (0,17â0,23) i rĂ„dgivningsgruppen â en forskjell pĂ„ 0,11 standardavvik per Ă„r (0,06â0,15), altsĂ„ rundt 0,22 SD over to Ă„r. Etterlevelsen i det strukturerte programmet var 71,6 %, og frafallet var lavere enn i kontrollgruppen (15,2 % mot 20,2 %, p = 0,042). Rekrutteringseffektiviteten var 62 %, og programmet lot seg gjennomfĂžre pĂ„ tvers av svĂŠrt ulike land og etniske grupper.
Hva det betyr for deg
Dette bekrefter FINGER-oppskriften i en helt ny befolkning: kosthold, fysisk trening, kognitiv trening og systematisk oppfĂžlging av blodtrykk og andre karrisikofaktorer, gjennomfĂžrt samtidig og med struktur. Det avgjĂžrende var ikke innholdet i rĂ„dene â kontrollgruppen fikk ogsĂ„ helserĂ„d â men at programmet var veiledet, monitorert og fulgt opp over to Ă„r. Hvis du allerede trener, spiser fornuftig og holder blodtrykket i sjakk, er poenget her Ă„ legge til struktur og mĂ„ling: fast plan, jevnlige kontroller av blodtrykk og blodsukker, og kognitivt krevende aktivitet som en fast del av uka.
Forbehold
Effekten er mÄlt pÄ en sammensatt kognitiv testskÄr over to Är, ikke pÄ demensdiagnoser eller dÞdelighet, og en del av forbedringen i begge grupper skyldes trolig at deltakerne blir bedre til Ä ta de samme testene; deltakerne visste selv hvilken gruppe de var i.
Enkeltblindet pilot-RCT der 60 hjemmeboende eldre (gjennomsnittsalder 67,7 Ă„r, 75 % menn) med lett til moderat aldersrelatert hĂžrselstap ble randomisert 1:1 til enten 12 uker med hjemmebasert, spillifisert auditiv-kognitiv dobbeltoppgavetrening pĂ„ nett â der man lytter og lĂžser en kognitiv oppgave samtidig â eller til venteliste uten tiltak. Utfall ble mĂ„lt ved start, uke 6 og uke 12, og omfattet global kognisjon (Hong Kong-MoCA), oppmerksomhet, hĂžrsel, sosial deltakelse og ensomhet. EtterpĂ„ ble deltakerne intervjuet om gjennomfĂžrbarhet.
Resultat
Treningsgruppen bedret seg signifikant pĂ„ fokusert oppmerksomhet (endring â0,15; p = 0,02; Cohens d = â0,46) og delt oppmerksomhet (â0,21; p = 0,002; d = â0,63) â moderate effekter. PĂ„ MoCA bedret gruppen seg pĂ„ benevning (r = 0,37; p = 0,05) og visuell kognisjon (r = 0,44; p = 0,02), mens kontrollgruppen ikke bedret seg pĂ„ noe kognitivt mĂ„l. Forsinket gjenkalling etter 5 minutter viste en liten til moderat gruppeeffekt (d = 0,38), og det var en signifikant tidĂgruppe-interaksjon for hĂžrselsterskler pĂ„ venstre Ăžre (p = 0,01).
Hva det betyr for deg
HĂžrselstap er en av de stĂžrste modifiserbare risikofaktorene for demens, og dette er blant de fĂžrste forsĂžkene pĂ„ Ă„ trene hĂžrsel og kognisjon samtidig hjemmefra. Dosen er 12 uker med korte, spillbaserte Ăžkter â lavterskel nok til at det er verdt Ă„ prĂžve hvis du eller noen nĂŠr deg begynner Ă„ slite med Ă„ oppfatte tale i stĂžy. Det viktigste tiltaket er fortsatt Ă„ fĂ„ testet hĂžrselen og bruke hĂžreapparat hvis det er indikert; dobbeltoppgavetrening er et mulig tillegg, ikke en erstatning.
Forbehold
Dette er en pilotstudie med 60 deltakere og ventelistekontroll uten placebo eller aktivt alternativ, sÄ forbedringene kan delvis skyldes forventning og trening pÄ selve testene; forfatterne etterlyser selv stÞrre studier med aktiv kontroll.
Systematisk oversikt og metaanalyse av 27 observasjonsstudier av voksne med spenningshodepine, med sÞk i fire databaser fram til 3. januar 2026. Hovedutfallet var forekomsten av dÄrlig sÞvnkvalitet mÄlt med Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI), et validert spÞrreskjema der skÄr over 5 regnes som dÄrlig sÞvn. Estimatene ble slÄtt sammen med tilfeldig-effekt-modell, og studiekvaliteten vurdert med Joanna Briggs-sjekklister.
Resultat
Samlet forekomst av dĂ„rlig sĂžvnkvalitet var 67 % (95 % konfidensintervall 53â79 %), stabilt i sensitivitets- og trim-and-fill-analyser, men med ekstrem heterogenitet (IÂČ = 97 %). Gjennomsnittlig PSQI-skĂ„r var 9,48, altsĂ„ 3,77 poeng hĂžyere enn hos kontroller uten hodepine (2,32â5,22, statistisk signifikant). I de fem studiene med direkte kontrollgruppe var oddsen for dĂ„rlig sĂžvn forhĂžyet, men ikke statistisk signifikant (OR 2,39, 0,83â6,86, p = 0,08). DĂ„rlig sĂžvn var ogsĂ„ knyttet til depressive symptomer.
Dette er tverrsnittsdata og kan ikke vise retning â dĂ„rlig sĂžvn kan utlĂžse hodepine, hodepine kan Ăždelegge sĂžvnen, eller begge kan drives av depresjon og stress. Heterogeniteten pĂ„ 97 % og at forekomsten var hĂžyest blant pasienter i klinikk gjĂžr at 67 % sannsynligvis overdriver problemet i befolkningen generelt.
Analyse av 143 deltakere i CALERIE-studien, en randomisert studie der voksne uten fedme fulgte 25 % kalorirestriksjon i to Ă„r. Vektvariabilitet ble regnet ut som spredningen (root-mean-squared-error) i deltakernes egne vektmĂ„linger de fĂžrste 12 ukene, og flernivĂ„modeller undersĂžkte om denne variabiliteten forutsa videre vekttap ved 6, 12, 18 og 24 mĂ„neder, mĂ„lt fra vekten ved mĂ„ned 3. Modellene justerte for BMI ved start, vektendring de fĂžrste 12 ukene, demografi og â i sensitivitetsanalyser â etterlevelse og spiseatferd (uhemmet spising, restriksjon, matlyst).
Resultat
HĂžyere vektvariabilitet var forbundet med mindre pĂ„fĂžlgende vekttap ved 6 mĂ„neder (B = â0,38, 95 % konfidensintervall â0,63 til â0,13; standardisert ÎČ = â0,16; p = 0,003). Samspillet mellom tid og variabilitet var ikke signifikant, og analysene tydet pĂ„ at sammenhengen holdt seg gjennom det fĂžrste Ă„ret. Sammenhengen besto etter justering for hvor godt deltakerne fulgte kostholdet og for spiseatferd, noe som taler mot at det bare er et mĂ„l pĂ„ slurv med dietten.
Hva det betyr for deg
Vei deg jevnlig â helst daglig eller flere ganger i uka â og se pĂ„ spredningen i tallene, ikke bare snittet: uro i vekten de fĂžrste ukene av en omlegging er et tidlig varselsignal om at resultatet blir svakere et halvt til ett Ă„r fram. Reaksjonen bĂžr vĂŠre Ă„ gjĂžre rutinene mer forutsigbare (samme mĂ„ltidsmĂžnster, samme mengder, planlagt mat pĂ„ helg og reise) framfor Ă„ stramme inn kaloriene ytterligere. Effekten er liten i absolutte tall, sĂ„ bruk dette som en tidlig indikator, ikke som en grunn til Ă„ gi opp.
Forbehold
Dette er en observasjonell analyse innenfor en randomisert studie â vektvariabilitet var ikke randomisert, sĂ„ den kan vĂŠre markĂžr for noe annet (stress, sĂžvn, aktivitetsmĂžnster) heller enn en Ă„rsak. Utvalget var lite (143 personer) og besto av voksne uten fedme pĂ„ streng kalorirestriksjon, noe som begrenser overfĂžringen til vanlige vektreduksjonsforsĂžk.
SekundÊranalyse av RESiLIENT-studien, en randomisert kontrollert studie med 3577 deltakere med subterskel-depresjon (symptomer under diagnosegrensen) som ble fordelt til ulike moduler av kognitiv atferdsterapi (KAT) levert via smarttelefon eller til kontrollgrupper. Kroppslig sykdom ble selvrapportert ved start og gruppert som ingen (n = 1384), tidligere (n = 1004) eller aktuell (n = 1189). Depresjonsgrad ble mÄlt med PHQ-9 ved uke 6 og uke 26, og blandede modeller testet om effekten av behandlingen varierte med sykdomsstatus; latent klasseanalyse identifiserte fem mÞnstre av multisykdom.
Resultat
Alle KAT-variantene bedret PHQ-9-skĂ„r ved uke 6 i alle tre gruppene. Atferdsaktivering kombinert med problemlĂžsning ga stĂžrst effekt hos dem uten kroppslig sykdom (forskjell â1,74 poeng, 95 % konfidensintervall â2,44 til â1,05) og hos dem med aktuell sykdom (â1,94, â2,67 til â1,20), mens atferdsaktivering alene virket best hos dem med tidligere sykdom (â1,91, â2,69 til â1,14). Ved uke 26 var det atferdsaktivering pluss kognitiv restrukturering som holdt gevinsten i alle gruppene. Ingen av sykdomsgruppene endret behandlingseffekten signifikant.
Hva det betyr for deg
Har du et lengre strekk med lav stemning, redusert initiativ eller mild nedstemthet uten Ă„ oppfylle kriteriene for depresjon, er en strukturert selvhjelps-KAT pĂ„ mobil et rimelig og lavterskel fĂžrstevalg med dokumentert effekt. Den aktive ingrediensen her er atferdsaktivering â Ă„ planlegge og gjennomfĂžre konkrete, meningsfylte aktiviteter uavhengig av hvordan du fĂžler deg â eventuelt kombinert med problemlĂžsningstrening, og det er dette du bĂžr se etter i en app eller et program. Effekten pĂ„ 1,7â1,9 PHQ-9-poeng er beskjeden pĂ„ gruppenivĂ„, men gevinsten var like stor hos dem med samtidig kroppslig sykdom, som ellers ofte faller utenfor slike tilbud.
Forbehold
Dette er en sekundĂŠranalyse med undergrupper som ikke var planlagt som hovedutfall, kroppslig sykdom var selvrapportert, og deltakerne hadde symptomer under diagnosegrensen â resultatene sier ingenting om behandling av etablert alvorlig depresjon. OppfĂžlgingen stoppet ved 26 uker, sĂ„ varigheten utover et halvt Ă„r er ukjent.
Platinabasert cellegift (cisplatin/karboplatin) i barndommen gir mutasjoner som aldrer leverceller til Ă„ ligne voksne cellers, ifĂžlge ny studie â funnet peker mot forhĂžyet langtidsrisiko for nye svulster hos barnekreftoverlevere. STAT
En amerikansk stiftelse har publisert det fĂžrste detaljerte veikartet for hvilke forsĂžk og mĂ„lesystemer som mĂ„ pĂ„ plass fĂžr verden kan ta stilling til solgeoengineering (Ă„ kjĂžle jorden ved Ă„ reflektere sollys) â flytter debatten fra prinsipp til beslutningsgrunnlag. MIT Technology Review
Forskere ved UmeĂ„ universitet fant at antibiotikaresistente bakterier blir sĂ„rbare nĂ„r transportsystemet i celleveggen forstyrres â en tidligere oversett angrepsvinkel for nye antibiotika. Phys.org
Apples nye toppsjef lanserte selskapets fÞrste sammenleggbare iPhone til 1.999 pund, den fÞrste store designendringen pÄ iPhone pÄ nesten 20 Är. BBC
Houthi-bevegelsen tok havnebyen Mokha i Jemen og nĂŠrmer seg kontroll over Bab al-Mandab-stredet, en av verdens viktigste skipsruter â to skip ble samtidig truffet av prosjektiler vest for Oman. BBC
Den europeiske sentralbanken hevet styringsrenten til 2,5 prosent og advarte om at Iran-krigen gir prispress som blir «mer langvarig enn ventet» â ECB gĂ„r dermed fra kuttsyklus til innstramming. E24
Investorer dumper statsobligasjoner i de store Þkonomiene, noe som driver opp statenes lÄnekostnader; utsalget skyldes at oljeprisoppgangen har gjenopplivet inflasjonsfrykten. Guardian
Norsk prisvekst steg til 3,3 prosent i august, og DNB Carnegie trakk tilbake spĂ„dommen om renteheving fra Norges Bank i september â meglerhuset flytter i stedet sannsynligheten til desember. E24
Forskningstung gjennomgang av hvordan kropp, omgivelser og andre mennesker gjĂžr deg smartere â konkrete, dokumenterte grep for egen lĂŠring og tenkning.
Intervensjonsgruppen hadde 77,6 ng/dL hĂžyere testosteron enn kontrollgruppen etter Ă„tte uker (95 % konfidensintervall 4,2â150,1; p = 0,042), og forskjellen var stĂžrre ved seks mĂ„neder: 90,4 ng/dL (95 % KI 11,7â169,0; p = 0,027). SkĂ„r pĂ„ FOSQ-underdomenet for nĂŠre relasjoner og seksuell aktivitet Ăžkte med 1,0 poeng mot kontroll ved Ă„tte uker (95 % KI 0,5â1,5; p = 0,004) og 0,8 poeng ved seks mĂ„neder. Endringene i testosteron og seksualskĂ„r hang sammen med bedret sĂžvnkvalitet, vekt og kroppssammensetning.