Briefing

Retningslinjene anbefaler bypass over PCI ved hovedstammesykdom, og NOBLE-studiens tidligere analyser (der PCI kom dårligere ut på det sammensatte endepunktet) var en del av grunnlaget. Når dødeligheten etter et helt tiår er lik, er dette et argument for at PCI er et fullverdig alternativ for pasienter med egnet anatomi — en avgjørelse som bør tas i hjerteteam, men der pasientens preferanse for å unngå åpen kirurgi veier tyngre enn før.

Har du begrenset tid og målet er fettreduksjon, gir intervaller litt mer per minutt enn jevn rolig trening — men forskjellen er rundt ett kilo og ett prosentpoeng fett, ikke en transformasjon. For blodsukker og lipider er de to treningsformene likeverdige, så velg den du faktisk gjennomfører. For en som allerede løper og trener styrke er dette først og fremst en bekreftelse på at intervalløkter er en effektiv del av uka, ikke et argument for å droppe rolige økter.

For korte sprinter og gjentatte høyintensive innsatser — padel, intervaller — gir rødbetjuice ingen målbar gevinst, og forfatterne anbefaler ikke rutinebruk. Den ene positive effekten, raskere oppnådd toppeffekt, er et laboratoriemål med usikker overføring til bane. Spar pengene til dette formålet; nitrat har bedre dokumentasjon for lengre utholdenhetsarbeid, som ikke var tema her.

For en frisk 35-åring er beskjeden at karbohydratmengden i seg selv ikke ser ut til å påvirke levealder — det er kvaliteten på fettet og proteinet som skiller. Bytter du karbohydrater mot bacon og smør, skjer ingenting; bytter du mot nøtter, olje og belgfrukter, kan det telle, særlig om du en dag får en kronisk sykdom. Konklusjonen er den samme som for de fleste kostmønstre: mer plantebasert fett og protein, uavhengig av karbonivå.

Myopi-epidemien hos barn er reell (over 80 % av unge voksne i deler av Øst-Asia), og den mest dokumenterte beskyttelsen er tid utendørs i dagslys — grøntområder er trolig et mål på nettopp det. For foreldre: 2 timer utendørs daglig er det tallet som går igjen i intervensjonsstudier, og det er valg av skole, barnehage og hverdagsrutine som avgjør om det skjer. Vegetasjonen i seg selv er sannsynligvis ikke virkestoffet; det er lyset og avstanden til det man ser på.

Den etablerte sannheten om at skjerm ødelegger søvnen får en nyansering: dag-til-dag-variasjon i skjermtid gjør nesten ingenting med søvnen — effekten er «senere i seng», ikke «dårligere søvn». Det ene som skiller seg ut er skjerm etter at man har lagt seg. For egen del og for barn er regelen enkel: skjermen legges bort når man legger seg, ikke nødvendigvis to timer før. Totalt skjermforbruk som livsstil kan fortsatt henge sammen med søvn på andre måter.