Metode
Systematisk oversikt og metaanalyse av 69 tverrsnittsstudier og 3 longitudinelle studier med til sammen 71 633 universitetsstudenter. Forskerteamet søkte fem databaser frem til juli 2025 og beregnet sammensatte odds-ratioer (OR – forholdet mellom sjansen for et utfall i eksponert gruppe vs. ueksponert gruppe) med 95 % konfidensintervall. Dosen av skjermtid ble analysert med ikke-lineære kurver (restricted cubic splines) for å finne terskelverdier. Fordi mesteparten av dataene er tverrsnitt, kan vi ikke fastslå årsaksretning, men størrelsen og konsistensen på effektene er verdt å kjenne til.
Resultat
Skjermtid over 2,5 timer per dag var knyttet til nær-doblet risiko for depresjon (OR = 1,93; 95 % KI: 1,75–2,12) og digital øyebelastning (OR = 1,96; 95 % KI: 1,67–2,31). Etter terskelen på 2,5 timer steg risikoen for begge utfall med over 15 % for hver ekstra time. Angst, stress, fysiske smerter, dårligere søvnkvalitet, lavere fysisk aktivitet og svakere akademiske prestasjoner var alle signifikant assosiert med høy skjermtid (OR 1,12–1,79). Det ble ikke funnet signifikant sammenheng mellom skjermtid og søvnlengde eller KMI (kroppsmasseindeks).
Hva det betyr for deg
2,5 timer per dag er grensen der kurven knekker – det er ikke total skjermfrihet som beskytter, men å holde seg under denne terskelen. Er du over, teller hver ekstra time. Å redusere skjermtid på kvelden kan være spesielt nyttig siden søvnkvalitet (om ikke søvnlengde) forverres ved høyt totalforbruk. Konkret tiltak: logg faktisk skjermtid i én uke, og vurder om du ligger godt over 2,5 timer rekreasjonsbruk per dag.
Forbehold
94 % av studiene er tverrsnitt, som ikke kan vise årsaksretning – folk med depresjon kan bruke mer skjerm, ikke bare omvendt. Utvalget er begrenset til studenter, og generalisering til eldre voksne er usikker.